Trening Rudskogen 11. og 18. juni

Den 11. juni dro Bjørn og jeg tidlig fra jobb for å få oss en åpen trening på "hjemmebanen" Rudskogen. Avgift ble betalt, og skjemaer signert. Begge syklene gikk greit igjennom teknisk, og R1'en ble overraskende målt til bare 97db på lydmålingen.

Dessverre ble Bjørn påkjørt bakfra i enden av rakstrekket, etter bare 3 runder. Kjipt. Det ble endel skader på sykkelen, med hull i baksvingen (!), røket kjede, masse bøyde braketter og diverse glassfiberskader. Heldigvis kom Bjørn fra det med bare noen blåmerker.

Så Bjørn dro hjem tidlig, for å rekke butikken før 20:00. En sixpack er alltid bra medisin...

Det andre passet ble bra, og jeg begynte å få litt rytme i kroppen. Jeg kjente også godt at jeg hadde endret demperoppsettet før treningen. Sykkelen har alltid vært for myk for meg, men nå fungerte den brukbart. Litt gynging i Slakteren ble justert bort med to ekstra klikk på returdempingen bak.

Tredje, og siste, passet ble også brukbart. Jeg falt dessverre for fristelsen til å følge et par raskere førere, noe som nesten gikk galt da jeg fikk blikklåsing i S'ene. Bedre å kjøre i eget tempo, tror jeg.

Like før passet var slutt, kom jeg ut av slakteren og ble møtt av en "vegg" av flammer og røyk. Litt tidlig å starte sankthansfeiring, syntes jeg. Det viste seg at det var en nyere R6 som gikk opp i flammer. Så litt action kan det bli på en helt vanlig onsdagstrening. Men litt kjipt for stakkaren som eier sykkelen er det - å fikse opp en motorsykkel etter en omgang med bensinbrann og pulverapparater er ikke akkurat noe jeg misunner noen.

18. juni dro jeg nedover igjen, på tross av litt skumle værutsikter. Og vær ble det. Så det ble en mislykket tur, uten en eneste runde. Men de har gode burgere i kafeteriaen.